Irskesjøen,
fra kyst til kyst.

Milford Haven begynner med en romslig naturhavn: en elvedal oversvømt av havet. Det dype, forgrenede farvannet har gitt ly til vikingskip, hvalfangere, fiskeflåter og marinefartøy. I dag deler tankskip, ferger og seilbåter vannet. Terminalene og godskaiene hører like mye til stedet som de skogkledde vikene og landsbyene ved sjøen.

Neyland, Milford og Dale gir ulike landfall i den samme fjorden. Ved Neyland ligger Brunel Trail nær marinaen; i Milford møtes butikker, restauranter og havnehistorie rundt dokkene. Nær munningen har Dale en landsbystrand med småstein og sand. Seilasen mellom stedene viser både den aktive havnen og de roligere vikene.

Conwy slott ruver over innseilingen i elven, med den befestede byen bak. Fra sjøen er sammenhengen mellom festningen, havnen og byen tydelig. Et slottsbesøk og en tur langs kaien hører sammen; fjellene innenfor gir denne kysten en større ramme enn marinaen alene.

Anglesey og det indre farvannet

Mellom Anglesey og fastlandet skifter utsikten i Menai-stredet: skogkledde bredder, steinete holmer, hengebroen og Eryri-fjellene på den andre siden av vannet. Beaumaris vender mot den østlige enden; Caernarfon ligger mot sørvest. Swellies, mellom Menai-hengebroen og Britannia-broen, er strekningen der tidevannsstrømmene samles. Ly for bølgene går her sammen med raskt strømmende vann.

Dublinbukta gir to ganske ulike ankomster. Dún Laoghaire ligger på sørsiden bak store moloer; Howth har en aktiv havn ved en grønn halvøy i nord. Begge har DART-forbindelse til Dublin, slik at byen og kysten kan utforskes fra samme båtplass.

Howth: fiskehavn og nes

Fiskekaiene, sjømatstedene og turene rundt neset gir Howth preg av en havnelandsby nær hovedstaden.

Dún Laoghaire: en havn bygget for å gi ly

Byggingen av nødhavnen i Dún Laoghaire begynte i 1817. De lange steinmoloene viser stedets dimensjoner allerede før landgangen. En tur på East Pier gir utsikt over bukta fra selve havneanlegget; sjøfartsmuseet, kafeene og søndagsmarkedet fører videre inn i byen.

Belfast Lough: fra Bangor til havnebyen

Nær munningen av Belfast Lough har Bangor en marina og en byvendt sjøfront, med togforbindelse til Belfast. Rundt Eisenhower Pier møter daglig havneliv en krigshistorie: piren minner om Eisenhowers besøk i 1944 hos troppene som forberedte seg på Normandie. Teistene som hekker her, kalles lokalt «Bangor Penguins».

Lenger inne i loughen viser Belfasts dokker hvordan en havn bidro til å skape en by. Utrettede kanaler og utfylte landområder ga rom for større skip, kaier og skipsbygging. Langs sjøfronten står fortsatt kraner, ferger og godstrafikk sammen med museer og nyere bygninger. Langs Maritime Mile viser beddinger, SS Nomadic og Thompson Dock industriens dimensjoner; Titanic er en del av denne større historien.

Strangford: gjennom Narrows til et annet farvann

Strangford ligger rundt Ards-halvøya fra Belfast Lough. Innseilingen røper lite av farvannet innenfor: et smalt tidevannssund åpner seg mot en vid lough med øyer, grunner og skogkledde bredder. Overgangen fra åpent hav til dette omsluttede landskapet er en av områdets tydeligste kontraster.

Seilklubber, landsbykaier og fugleliv preger det indre farvannet. Strangford og Portaferry ligger overfor hverandre ved innløpet, forbundet med ferge. Lenger inne forandrer øyene og tidevannsflatene kystlinjen med vannstanden. Den 4 km lange turen ved Castle Ward følger skog og strand, med noen korte, bratte partier; landadkomst og inngang til eiendommen ordnes separat.

Narrows er omtrent fire nautiske mil langt og kan ha strøm på opptil 8 knop. Dette trange innløpet styrer adkomsten til loughen; lyet innenfor gjør ikke tidspunktet for passasjen mindre viktig. Den lokale landskapsmyndigheten beskriver sundet og de vernede leveområdene innenfor.