Sørvest-England

Innløpet er så smalt at Dartmouth Castle synes å vokte hele elven. Så åpner byen seg på vestbredden, Kingswear klatrer opp motsatt åsside, og ferjene krysser imellom. Over Dartmouth troner Britannia Royal Naval College, der Royal Navys offiserer fortsatt utdannes. Elvens marine- og handelshistorie er en del av utsikten fra cockpiten.

Oppover elven viker de tettbygde sjøfrontene for skogkledde svinger. Dittisham er et eget landsbystopp med gjestebøyer, jolleponton og en pub nær landingen. Tvers over vannet ligger Greenway, Agatha Christies feriehus. Hus, hage og båthus passer godt som et elvebesøk: ta den sesongåpne passasjerferjen fra Dartmouth eller kryss fra Dittisham, og følg den skrånende stien og trappene opp fra kaien.

Salcombe har et lettere, mer strandpreget uttrykk enn Dartmouth. Byen ligger langs vestbredden; på motsatt side gir sanden og de skogkledde skråningene ved East Portlemouth estuaret et åpent feriepreg. En kort tur med passasjerferjen skifter scenen fra butikker ved sjøen til stier mot Mill Bay og nesene. National Trusts hele Mill Bay-runde er omtrent 5,6 km, med bakker og stier langs klippene.

Bak dagens seilby ligger historien om raske fruktskonnerter av tre som handlet med middelhavshavner. Lastene med appelsiner og sitroner krevde fart; i Salcombe bygde og seilte man disse skipene på 1800-tallet. Innover forgrener estuaret seg mot The Bag og Kingsbridge, med grunnere og mer tidevannspreget farvann. Nedre havn og strandsiden er det naturlige tyngdepunktet for en gjestende seilbåt.

Plymouth endrer målestokken. Innenfor moloen ligger et stort havnebasseng, med Tamar innover og Cattewater mot Plym. Krigsskip, ferjer, arbeidsbåter og seilbåter deler en levende sjøfartsby. Marinebasen Devonport hører til dette arbeidslandskapet; for besøkende ligger sjøfronten rundt Barbican, Sutton Harbour og Hoe.

Fra de smale gatene i Barbican kan du gå til Hoe og se tilbake over Sound. Mayflower Steps minnes emigrantskipets avreise i 1620; The Box setter byens sjøfartshistorie inn i en større sammenheng, sammen med kunst og andre samlinger. Plymouth rommer bygater og museer så vel som seiling inne i Sound, med langt mer liv på land enn et marinaopphold alene antyder.

Fra båten er Fowey lett å forstå: bratte gater og hus langs den ene bredden, Polruan på den andre, bøyer imellom og ferjer på tvers. Men dette er også en handelshavn. Skip fører fortsatt kaolin fra Cornwall ut fra lasteanleggene oppover elven, gjennom den samme smale havnen som gjestende seilbåter bruker. Arbeidsskipenes bevegelser hører like mye til stedet som pubene og seilbåtene.

Ferjen til Polruan gir tilgang til landsbyen på motsatt side og utsikt tilbake over havnen. På Fowey-siden fører promenaden langs sjøen til Readymoney Cove og det avmerkede badeområdet. Lenger inne har Bodinnick en annen del av elvens historie: Daphne du Maurier skrev sin første roman, The Loving Spirit, i Ferryside ved ferjeleiet. Elven, skipsbyggingen og eiendommene rundt preget diktningen hennes; den årlige Fowey-festivalen holder litteraturforbindelsen levende.

Falmouth vender mot en annen horisont. Fra slutten av 1600-tallet førte pakkeskip internasjonal post herfra; senere ble havnen en kjent landkjenning for skip på vei hjem fra Atlanterhavet. Dokker, skipsreparasjoner, ferjer, fiskebåter og seilbåter gir fortsatt havnen preg av aktiv sjøfart. Ved Discovery Quay knytter National Maritime Museum Cornwall sjøfronten til postskipenes tid og moderne havseiling.

Innenfor innløpet er Carrick Roads et stort seilfarvann med skogkledde bredder og viker som åpner seg på sidene. Falmouths byhavn og Penryn-elven ligger mot vest; Flushing vender mot byen fra den andre bredden, mens St Mawes ligger ved det østlige innløpet. Dette er ulike bredder i ett havnesystem, ikke bare én marinadestinasjon. Flushing-ferjen gjør det enkelt å skifte omgivelser fra byen.

Ved Helford når skogen nesten helt ned til vannet. Bøyene samler seg mellom Helford village og Helford Passage, med en liten ferje mellom breddene. Innenfor svinger vikene ut av syne mellom trærne, mudderbanker kommer frem når sjøen faller, og utforskingen skifter målestokk fra seilbåt til jolle eller kajakk.

Frenchman’s Creek, kjent fra Daphne du Mauriers roman, er en av disse oppdagelsene i småbåt. Den tidevannspregede viken passer for en jolletur tilpasset tidevannet, ikke som en lovet overnattingsplass for en turseilbåt. Øvre elv og sideviker har store tørrfallende områder, mens østersbanker og vernet ålegress begrenser hvor ankring egner seg. Gjestebøyene i hovedelven gir et enklere utgangspunkt.