Toulon, Hyères og Îles d’Or

Kysten og øyene

Fra reden til øyrekken

Bandol og Sanary ligger på den vestlige tilnærmingen til Toulon. Øst for reden skiller Giens Golfe de Giens fra Rade d’Hyères. Porquerolles ligger like utenfor sørspissen; Port-Cros og Le Levant fortsetter øyrekken østover, overfor kysten ved Bormes og Le Lavandou. Øyene er nære naboer, men ankomst, livet på land og tilgjengelige tjenester er svært forskjellige.

Vest og øst endrer bildet

Langs denne kysten kan mistralen dreie mot vest, mens østavær utsetter andre strender og bukter. Giens og øyene har stadig kyster som vender i motsatt retning. Port-Mans le for mistralen og Port-Cros-havnens utsatthet for sterk vestavind viser hvor lite øyas navn alene sier om forholdene ved et bestemt stopp.

Toulon · reden i vest

En marineby rundt en skjermet red

Toulons størrelse forklares av sjøen. Saint-Mandrier og åsene rundt omslutter en red stor nok til å romme en marineby; moloer skiller den indre Petite Rade fra den mer åpne Grande Rade. Marineverftet vokste under Richelieu, Colbert og Vauban, og marinen dominerer fortsatt sjøfronten. Marineskip, ferger og havnebassenger i arbeid hører med til utsikten fra en besøkende seilbåt.

Byen begynner ved kaien

Vieille Darse gir direkte adgang til gamlebyen. Markedet i Cours Lafayette, gågatene og restaurantene ved sjøen gjør byen lett å oppleve fra en båtplass. Ved inngangen til marineverftet forteller Musée national de la Marine hvordan denne naturhavnen ble en marinebase i Middelhavet.

Reden er også en del av hverdagsbyen. Sjøbussene til Réseau Mistral går til La Seyne, Les Sablettes og Saint-Mandrier. En tur som passasjer gir et annet perspektiv på det samme aktive farvannet, med byen og Mont Faron bak.

Marinemuseet ↗ Forbindelser med sjøbuss ↗

Giens · med sjø på begge sider

Fastlandet holdes sammen av sand

Giens var en gang en øy. To smale sandbanker, hver omtrent fire kilometer lange, forbinder nå den steinete halvøya med fastlandet. Sammen danner de en dobbel tombolo rundt saltlagunen Pesquiers. Almanarre vender mot Golfe de Giens i vest; La Capte og La Bergerie vender mot Rade d’Hyères i øst. På halvøya er sjøen aldri langt unna i noen av retningene.

Hyères · marinaen og byen innenfor

Fastlandet som holder øylivet i gang

Port Saint-Pierre vender mot øyene fra Rade d’Hyères. Butikker, maritime fagfolk og restaurantene langs sjøen gjør den til en praktisk fastlandsbase for proviantering, reparasjoner og mannskapsbytte.

Et eget besøk i gamlebyen

Gamlebyen stiger opp innenfor kysten, et stykke fra marinaen. Skrånende gater, små verksteder og torg med kafeer gir en annen ramme enn sjøfronten. Reisen fra havnen inngår i besøket; sentrum, Saint-Pierre og Tour Fondue er tre forskjellige ankomststeder.

Porquerolles · landsby, vinmarker og strender

Kom med båt, utforsk med sykkel

Havnen åpner seg rett mot landsbyen, der sykler samles ved butikker og restauranter. Videre går stiene gjennom furuskog, vinmarker og åpne dyrkede områder. Rytmen skifter med en gang: båten har brakt deg til en øy der innlandet er like interessant som kysten.

Øya bak strendene

I 1912 kjøpte François-Joseph Fournier Porquerolles som bryllupsgave til kona Sylvia. Jordbruksvirksomheten hans utvidet vinproduksjonen, sitrusdyrkingen, grønnsakshagene og husdyrholdet. Det dyrkede landskapet gjør en sykkeltur over øya interessant: vinmarker og frukthager bryter opp skogen, og vindmøllen minner også om en øy formet av arbeid.

Etter at staten kjøpte store deler av øya i 1971, omfattet vernet også jordbruksarven. Bevaringshagene tar vare på sorter av fiken, oliven og morbær. COPAINS-prosjektet kombinerer skjøtselen med arbeidstrening, og den merkede formidlingsrunden forteller om landskapet bakenfor strendene.

Formidlingsrunden i frukthagene ↗

Port-Cros · landsby, skog og sjø

En øy formet av vern

Port-Cros samler seg rundt en liten havn nedenfor Fort du Moulin. Restauranter og landsbyhus ligger i en smal stripe mellom vannet og de skogkledde skråningene; stiene stiger snart inn på øya. Her utforsker man til fots. Sykler er forbudt, så en åsrygg, et nes eller en fjern bukt får en annen målestokk enn den samme avstanden på Porquerolles.

Nasjonalparken ble opprettet i 1963 etter langvarig innsats fra øyboere og naturforskere. Marceline Henrys gave av land til staten bidro til å sikre denne fremtiden. Landsbyen, overnattings- og serveringsstedene og forfatterhistorien er fortsatt en del av øya: vernet vokste frem av menneskers tilknytning til et bebodd sted.

Slik ble nasjonalparken til ↗

Fra skogen til en undervannssti

La Palud kombinerer en skogstur med en annen type natursti. Fra stranden introduserer en merket, selvguidet snorklerunde den grunne havbunnen med maske, snorkel og svømmeføtter. Parken leder ikke disse turene. Vind og sjø betyr mye her: sterk mistral kan gjøre bukten uegnet for runden.

Over landsbyen vender Fort de l’Estissac mot Rade d’Hyères. Fort du Moulin vokter havnen, mens Fort de Port-Man ligger på neset i øst mot Le Levant. Plasseringen forklarer øyas strategiske betydning sett fra sjøen; adgangen inne i fortene varierer, og Port-Man er normalt stengt for besøkende. Forfatterstien gir en annen forbindelse mellom stiene og øyas fortid.

Undervannsstien ved La Palud ↗ Fortene og adgang fra land ↗ Forfatterstien ↗

Utenfor landsbyen finnes ingen drikkevannspunkter, og hunder er forbudt. Skogbrannfare kan stenge stiene. Ved La Palud og Plage du Sud bruker joller under 5 m de egne pontongene; båter kan ikke trekkes opp på strendene.

Le Levant · øya i øst

Héliopolis og øya utenfor grensen

Le Levant endrer fortellingen igjen. Héliopolis ligger på en liten sivil del av en øy som i stor grad brukes av et militært prøvesenter for missiler. Naturistsamfunnet ble grunnlagt av legene André og Gaston Durville tidlig på 1930-tallet og vokste frem av ideer om helse, friluftsliv og et annet forhold til kroppen. Det er fortsatt en levende landsby med overnatting, restauranter og egne skikker.

Den tilgjengelige øya er dermed langt mindre enn kystlinjen antyder. Stier og trapper forbinder havnen, bebyggelsen i skråningen og badestedene. Naturisme er en del av levesettet; den lokale besøksinformasjonen forklarer hvor nakenhet forventes, og hvor man må dekke seg til, blant annet i havnen. Det militære området er stengt for vanlige besøkende.

Héliopolis: besøk i naturistsamfunnet ↗

Videre fra Îles d’Or

Der øyrekken møter Var-kysten

På den andre siden av sjøen ligger La Favière, Bormes’ marina ved fastlandsstranden; landsbyen oppe i åsen er et eget besøk innenfor kysten. Le Lavandou og Cap Bénat hører til denne fastlandskysten, som fortsetter mot Cavalaire og Saint-Tropez-bukten. Vestover fører kysten gjennom Sanary og Bandol tilbake mot La Ciotat og Calanques.

Reise til båten

Ankomst på fastlandet og overfartene

Toulons jernbanestasjon har forbindelse til byhavnen gjennom sentrum. Toulon–Hyères-flyplassen ligger nær kysten mot øyene, men siste del av reisen avhenger av den aktuelle havnen. Saint-Pierre, Hyères gamleby og Tour Fondue er forskjellige reisemål. Passasjerbåtene til Porquerolles går fra Tour Fondue; rutene til Port-Cros og Le Levant bruker andre avreisesteder på fastlandet, blant annet Hyères og Le Lavandou, avhengig av ruten.

Fergene er også øyenes hverdagsforbindelse for innbyggere og forsyninger. Sesongruter, reservasjon i høysesongen og væravbrudd påvirker forbindelsene; operatørene publiserer gjeldende avreisesteder og trafikkmeldinger.