sol.blueSeilguider

De sørlige indre Hebridene · Skottland

Islay, Jura
og Colonsay

Øyer mot Atlanterhavet.
Sund med sterke tidevannsstrømmer.

Her åpner den skotske vestkysten seg mot en mer utsatt øyverden. Det er færre marinaer enn i Clyde, Atlanterhavet møter vestkystene, og sterke tidevannsstrømmer former seilasen gjennom sundene. Seilingen kan være spennende og tidvis krevende: skjermet farvann under Juras fjell ligger nær folketomme kyster vendt mot havet.

Islay byr på destillerier, landsbyer og øyfyrstenes maritime verden. Jura har Paps-fjellene og avsidesliggende fjordarmer. Colonsay har hvite strender, gjestebøyer drevet av lokalsamfunnet og en vandring til naboøya når tidevannet tillater det.

Utforsk Skottland
Husene i Craighouse speiler seg i stille vann, med skogkledde åssider og Paps of Jura bak.
Craighouse og Paps of Jura, fotografert i 2012.
Foto: Rob Farrow
Rob Farrow / Geograph · 28. mai 2012CC BY-SA 2.0

Forstå øyene

En skjermet innside.
En kyst mot Atlanterhavet.

Juras lange østkyst vender mot det relativt skjermede Sound of Jura og fastlandet. På den andre siden av øya åpner vestkysten seg mot Atlanterhavet. Islay har den samme kontrasten; Colonsay ligger lenger ute, nordvest for de to større øyene og sør for Mull.

Geografisk oversiktskart over Islay, Jura og Colonsay Nord opp. Islay ligger sørvest for Jura; Colonsay ligger nordvest, mot Mull. Sound of Islay skiller Islay fra Jura; Sound of Jura ligger mellom Jura og fastlandet. Loch Tarbert åpner seg inn i vestlige Jura. Corryvreckan skiller nordlige Jura fra Scarba. Lenkede markører leder til Port Ellen, Port Askaig, Craighouse, Colonsay og Ardfern. ØYER OG SUND Islay Jura Colonsay Mull Kintyre 1 · Port Ellen 2 · Port Askaig 3 · Craighouse 4 · Queen’s Bay og Scalasaig 5 · Ardfern ≈ 5,4 nautiske mil N Natural Earth · © OpenStreetMap-bidragsytere Atlanterhavet Sound of Islay Sound of Jura Loch Tarbert Corryvreckan Geografisk oversiktskart over Islay, Jura og Colonsay Nord opp. Islay ligger sørvest for Jura; Colonsay ligger nordvest, mot Mull. Sound of Islay skiller Islay fra Jura; Sound of Jura ligger mellom Jura og fastlandet. Loch Tarbert åpner seg inn i vestlige Jura. Corryvreckan skiller nordlige Jura fra Scarba. Lenkede markører leder til Port Ellen, Port Askaig, Craighouse, Colonsay og Ardfern. ØYER OG SUND Islay Jura Colonsay Mull Kintyre 1 · Port Ellen 2 · Port Askaig 3 · Craighouse 4a · Scalasaig 4b · Queen’s Bay 5 · Ardfern ≈ 5,4 nautiske mil N Natural Earth · © OpenStreetMap-bidragsytere Atlanterhavet Sound of Islay Sound of Jura Loch Tarbert Corryvreckan
Kartkilder og kartdataNatural Earth · offentlig eiendom© OpenStreetMap-bidragsytereLast ned kartdata · ODbLSophie kartdesign · CC BY 4.0

Stedene på kartet

  1. 1
    Port Ellen · IslayLandsbymarina og destilleriene på Islays sørkyst.
  2. 2
    Port Askaig · IslayFerjehavn ved Sound of Islay, vendt mot Jura.
  3. 3
    Craighouse · JuraGjestebøyer under Paps-fjellene, med landsbyen rett innenfor.
  4. 4
    Queen’s Bay / Scalasaig · ColonsayLokalt drevne gjestebøyer sør for ferjelandsbyen.
  5. 5
    Ardfern · fastlandetMarina, båtverft og opplag på fastlandet ved Loch Craignish.
  • Marina eller gjestebøyer
  • Fergehavn
  • Båtverft på fastlandet
TidevannssundeneLoch TarbertCorryvreckan

Fra Crinan: kanalens vestre utløp åpner seg mot fastlandssiden av Sound of Jura, med Juras fjellrygg på den andre siden av sundet.

Fra Kintyre og Gigha: det sørlige Islay og Port Ellen ligger vestover; Sound of Islay åpner en passasje mellom Islay og Jura mot Colonsay.

Nordover: bortenfor Colonsay ligger Mull og Firth of Lorn. Østsiden av Jura leder mot det mer sammensatte farvannet rundt Luing og fastlandet.

Clyde, Arran og Kintyre · engelsk guideMull og de indre Hebridene

Vannet binder øyene sammen

Gjennom sundene.

Sound of Islay er den smale passasjen mellom de to store øyene: Islays kyst på den ene siden, Jura og Paps-fjellene på den andre. Medstrøm kan føre en seilbåt gjennom i oppsiktsvekkende fart. Motstrøm kan gjøre den samme passasjen langsom eller uframkommelig; vind mot strømmen kan gi grov sjø. Avgangstidspunktet følger tidevannet like mye som distansen.

Det bredere Sound of Jura gir et mer lukket farvann langs Juras østkyst. Le for atlanterhavsdønningen er en del av tiltrekningen, selv om tidevannspassasjene i nordenden har sin egen karakter. Langs Juras vestkyst og utover mot Colonsay blir havdønning og eksponering langt mer framtredende.

Marinaer er bare én måte å bli liggende på. Port Ellen har marina i landsbyen; ved Craighouse ligger gjestebøyene en jolletur fra land. Colonsays lokalt drevne bøyer ligger i en rolig bukt, mens Loch Tarbert lokker seilbåter inn i et nesten ubebodd landskap. Disse ulike ankomstene er en del av øyenes egenart.

Clyde Cruising Clubs seilingsbeskrivelse Kintyre to Ardnamurchan dekker kystens passasjer og ankringsplasser i detalj. Sam Llewellyns beretning om seilasen nordover mellom øyene gir et levende inntrykk av rytmen tidevannet skaper.

Islay

Destillerier ved sjøen.
En øy med mer enn whisky.

Islay har det mest varierte livet på land av de tre øyene: levende landsbyer, destillerigårder, lange atlanterhavsstrender og et middelaldersk maktsentrum vendt mot sjøen. Sørkysten gir en sosial ankomst; vestkysten vender rett mot havet.

Port Ellen og destillerikysten

Hvitkalkede hus følger bukten i Port Ellen, med landsbybutikkene nær marinaen. Østover langs kysten vender Laphroaig, Lagavulin og Ardbeg mot sjøen. Lagerhusene og de gamle landingsstedene gjør whiskyen til en del av kystlandskapet, også for dem som aldri bestiller en smaking.

Three Distilleries Path går omtrent 6 km én vei fra Port Ellen til Ardbeg, for det meste atskilt fra bilveien. Til fots eller på sykkel knytter den sammen strandlinjen, destilleriene og et måltid hos Ardbeg; omvisninger må bestilles, og serveringen følger sesongen.

Ardbegs destilleribygninger og lagerhus med navnet på veggen, ved en steinete bukt og steinkai.
Ardbeg sett over bukten på Islay, fotografert i 2001.
Foto: James Gray
James Gray · 3. august 2001 · CC BY-SA 3.0
En gresskledd sti gjennom åpent kystlandskap mot American Monument, med havet til venstre.
The Oa på Islay, med utsikt mot American Monument.
Foto: MSeses
MSeses · 11. mai 2015CC BY-SA 4.0

Vestlige og sørlige Islay

Der Atlanterhavet møter land.

Ved Machir Bay møter en lang sandstrand atlanterhavsbrenningene. På Oa-halvøya reiser kysten seg i klipper og åpne gressmarker, med sjøfugler nedenfor og en vid havhorisont bortenfor American Monument. Dette er et helt annet Islay enn destillerikysten.

Den 2,5 km lange rundturen på Oa går forbi monumentet og langs klippekanten. Reservatet ligger omtrent 10 km med bil fra Port Ellen, uten kafé, toaletter eller ly: transport ut og tilbake skiller denne mer avsidesliggende turen fra en spasertur i landsbyen.

Oa-reservatet og turstien

Finlaggan · Kildalton · Port Charlotte

Sjøen var forbindelsen.

Finlaggan ligger inne på øya, på små holmer i en innsjø, men historien hører sjøen til. Dette var et sete for øyfyrstene, Lords of the Isles, som hadde makt over Hebridene og fastlandet i Argyll. Galeier knyttet sammen områder som ser atskilte ut på et moderne veikart. Islay, Jura, Mull og Kintyre var deler av en sammenhengende maritim verden.

Ruinene ved Finlaggan gjør denne verdenen konkret. Ved Kildalton står det utskårne steinkorset fra 700-tallet fortsatt på sin opprinnelige plass, lenger langs veien forbi Ardbeg. Ved Loch Indaal bringer Museum of Islay Life i Port Charlotte historien nærmere øyas hverdagsliv gjennom gjenstander og fotografier.

Hvite hus langs stranden i Port Charlotte, bak et grønt jorde og en steinmur.
Port Charlotte på Islay, ved Loch Indaal.
Foto: MSeses
MSeses · 12. mai 2015CC BY-SA 4.0
Hele det utskårne steinkorset ved Kildalton, med gamle steinmurer bak.
Kildalton Cross på Islay, fotografert i 1992.
Foto: Colin Park
Colin Park / Geograph · 2. juli 1992CC BY-SA 2.0

Port Askaig, vendt mot sundet

Port Askaig vender rett over Sound of Islay mot Jura. Ferjer, strøm og den korte overfarten til Feolin gir stedet en annen rolle enn Port Ellen: her knyttes Islay til naboøya og fastlandet, mer enn til et marinaliv.

Feolin-ferjen møter veien på Jura, med Craighouse lenger langs kysten. Kommunens informasjon om Port Askaig-kaien beskriver havneordningene for besøkende båter.

Jura

Paps-fjellene, en landsby
og en vill vestkyst.

Juras fjellrygg dominerer utsikten lenge før ankomst. De fleste av øyas få innbyggere bor langs østsiden; bortenfor fjellryggen finnes hjort, åpne heier og lange kyststrekninger med knapt en bygning. Craighouse og Loch Tarbert viser to svært ulike sider av samme øy.

Craighouse under Paps-fjellene

I Small Isles Bay danner landsbyen, destilleriet og fjellene ett samlet motiv. Fra en gjestebøye tar jolla deg til strandkanten, der butikken, Jura Hotel og destilleriet ligger tett. En tur langs Corran Path beholder utsikten over bukten; Paps-fjellene gir hele stedet målestokk.

Dette er et av øygruppens viktigste stopp for seilbåter, med nok landsbyliv til at turen i land blir en del av opplevelsen. Jura Hotel vender mot bukten, og åsene begynner nesten rett bak husene.

Vestlige Jura · Loch Tarbert

En fjordarm som trekker deg inn i øya.

Loch Tarberts sammenhengende bassenger sett fra luften, omgitt av åpne åser med havet bortenfor.
Loch Tarbert på vestlige Jura, sett fra høyden over de indre delene.
Foto: Gunther Tschuch
Gunther Tschuch · 18. september 2017 · CC BY-SA 4.0

Loch Tarbert skjærer dypt inn i Jura fra Atlanterhavssiden. Den åpne ytre fjordarmen går over i trange forbindelser og stadig mer omsluttede bassenger; lenger inne kan sjøen virke som om den forsvinner bak landet. Hevede strandlinjer ligger over dagens kyst, og åsene bærer nesten ingen spor av bosetning.

For en seilbåt er det naturhavnen og landskapet rundt som lokker. Ingen landsby venter ved enden av en pontong: en tur i land fører til rullestein, hei og et påfallende stille indre landskap. Kontrasten til Craighouse er en del av det som gjør Jura så givende.

Den ytre fjordarmen er utsatt mot vest; for å nå de indre ankringsplassene må man gjennom tidevannssund med krevende navigasjon. Oppdaterte kart og områdets seilingsbeskrivelser hører med til dette valget. Denne seilerens beretning fra Loch Tarbert formidler omgivelsene.

Orwells avsidesliggende Jura

Nær øyas nordende bodde George Orwell på Barnhill mens han fullførte 1984. Husets avstand fra Craighouse og den utsatte beliggenheten hører med til historien: en av 1900-tallets mest kjente romaner tok form på denne tynt befolkede kysten.

Corryvreckan, grensen mot nord

Mellom Jura og Scarba samler Corryvreckan regionens tidevannsdramatikk i ett berømt navn. Kraftige strømmer, strømsjø og malstrømmen har gjort dette til et sted for fortellinger så vel som fryktinngytende farvann.

Man trenger ikke passere Corryvreckan for å fortsette nordover. Jura Boat Tours tilbyr turer fra Craighouse og Port Askaig for dem som vil oppleve stedet fra en lokalt drevet båt, med avganger tilpasset tidevannet.

Colonsay

En liten øy
verdt å oppsøke.

Colonsay ligger lenger ute i Atlanterhavet, med et lite lokalsamfunn, lave grønne åser og store sandstrender. Øya i seg selv er grunnen til å komme. Beskjedne fasiliteter på land og en utsatt beliggenhet gjør værvinduet viktigere enn ved en marina på fastlandet.

Små bølger bryter inn over sanden i Kiloran Bay, med et lavt nes i bakgrunnen.
Kiloran Bay, på Colonsays atlanterhavskyst.
Foto: M J Richardson
M J Richardson / Geograph · 6. mai 2014CC BY-SA 2.0

Ankomst i Queen’s Bay

På østkysten, sør for Scalasaig, ligger lokalsamfunnets gjestebøyer i Queen’s Bay, også kalt Loch Staosnaig. Ankomsten er enkel i formen: en bøye i en bukt, ilandstigning med jolle og deretter en tur til fots mot landsbyen. Det er ingen fasiliteter ved bøyene; stien mot Scalasaig er ujevn og umerket.

Over øya til Kiloran

Scalasaig samler ferjeankomst, butikk og spisesteder i en liten landsby. Videre åpner gåturer og sykling for en langt større øy: rolige veier, lave åser og den brede stranden i Kiloran Bay på nordvestkysten.

Kiloran fortjener tid for strandens egen skyld: lys sand mellom nesene, atlanterhavsbrenninger og utsyn langt utover bukten. Leiesykler kan leveres etter avtale. Tilbake i Scalasaig følger Pantry sesongbaserte åpningstider.

The Strand · Oronsay

Når tidevannet åpner veien til en annen øy.

Sør for Colonsay skiller The Strand øya fra Oronsay. Ved tilstrekkelig lavt tidevann blir sandflatene en gangvei til et middelalderkloster. Her avgjør tidevannet når folk kan gå mellom øyene, så vel som når båtene seiler mellom dem.

Klosteret fra 1300-tallet og de utskårne steinene knytter Oronsay til den samme maritime verdenen som Finlaggan. Den lokale tradisjonen trekker historien enda lenger tilbake: Columba skal ha stanset her på vei fra Irland, før han fortsatte til Iona fordi han fortsatt kunne se hjemlandet.

Overfarten er bare mulig ved passende lavvann, ikke hver dag. Øyas postkontor gir lokale råd om dagens kryssing; Oronsay er også en gård i drift og et viktig område for dyrelivet. Lokalsamfunnets Oronsay-guide forklarer adkomst og hensyn til dyrelivet.

Videre nordover: Mull og de indre Hebridene

Forbindelser på land

Reise hit.

Islay og Jura

Fly fra Glasgow lander på Islays flyplass, omtrent 8 km fra Port Ellen. Flyplassens transportinformasjon beskriver reisen videre.

Mens ferjeterminalen i Port Ellen er stengt, bruker Kennacraig-ferjene Port Askaig. CalMac tilbyr ingen skytteltransport mellom havnene, så et møte med båten i Port Ellen innebærer en egen biltur. Jura nås med den korte overfarten Port Askaig–Feolin. Se CalMacs gjeldende ordninger for Islay.

Til Colonsay med ferje

Scalasaig er Colonsays ferjehavn. CalMacs rutetabell for Colonsay omfatter Oban og forbindelsene til Port Askaig og Kennacraig; rutemønsteret varierer med ukedag og sesong.

Ardfern på fastlandet

Fotografier og kartkilder

Fotografer, datoer og lisenser står ved hvert fotografi. Bildet fra Kildalton er fra 1992.

Bilde- og kartgrunnlag